en tur til staden og tilbake

tid: Fredag

kurs: øst

folk i bilen: Helene, Knut Håkon og Patrick

Denne bilturen skulle bli like bra om ikke bedre enn dette bilde!! Helene og Knut Håkon er to utrolig bra mennesker!! Trust me!! Tusen takk for bil turen. Road trip med dj Helene!!

En stund borte fra Kristiansand får meg til å tenke litt. Hva driver jeg på med?? spør jeg meg selv. Så deilig å være borte...men er det like bra å komme hjem igjen??

Mulig det er bare meg, men denne vinteren er ikke så veldig inspirerende synes jeg. Allikevel digger jeg denne flotte sørlandsbyen vi har. mange bra mennesker på ett sted!!

Mulig jeg bare synes synd på meg selv, men jeg er litt lei denne vinteren nå og alt den bærer med seg. Snø, kulde, eu-kontroll, kulde, slaps, våte bukser og meir til...

tid: søndag

kurs: sør

folk i bilen: Helene, Unni og Patrick

Unni nettopp kommet fra det store utland, Frankriket. Enda en fantastisk bil tur..noe annet hadde vel ikke vært aktuelt med to så sinnsyk kule jenter!! Virkelig å anbefale en tur med disse!!

Vi rakk nesten Salem og unni kom seg hjem til sin kjære leilighet igjen!! Kristiansand samler mange bra mennesker på ett sted!!

Kjært barn har mange land

Hvilket land kommer jeg fra?

her er noen av svarene jeg har fått tidligere :)

• Bolivia
• Colombia
• Mexico
• India
• Kina, sagt av lokalbefolkning på ei øy i Kina som trodde jeg var av somme lokal befolkning som de.
• Japan
• sør korea
• Thailand
• Nepal
• Himmalayafjellene, sagt på bygde Norge, nærmere bestemt ÅL
• Indonesia

OM mulig enda flere... Når man skal finne sin biologiske familie er det noen ganger lurt å finne ut hvor man kommer fra. Jeg har gjort mine undersøkelser og kommet frem til, Fillipinene :)

Min kinesiske reise

Som mange vet så var jeg i Kina noen uker før jul. Jeg har opplevd en liten del av Kina, men den delen jeg har opplevd har jeg lyst å dele i korte trekk med dere…
Doene, helt forferdelig. Jeg er allikevel glad at jeg har nå også noen ekle do historier å komme med i kristne sammenhenger hvor man snakker om sine turer ut på ”misjonsmarka”. Endelig har jeg også de!!
Mat. Jeg digger mye av den kinesiske maten. Helt fantastisk, og her er et bilde av min favoritt mat, noe som er typisk kinesisk. Dumplings, er navnet på engelsk. Det er en slags pasta deig rundt noe kjøtt, veldig godt, og de er kokt. Ellers har jeg spist griseøre. Sett når noen graver ut innvoller av ei gås på bakken hvor de andre dyrene vakler rundt. Jeg har vært på kjøkken å pekt ut hva jeg vil spise osv du kjenner historien, hvis ikke ta kontakt og jeg vil mer en gladlig fortelle den til deg.
Kultur. Der jeg var som var helt sør i Kina hadde man for kultur å ha siesta midt på dagen, fra 12 til 15. Fra min travle hverdag her i vesten var dette noe helt nytt. Jeg brukte litt tid på å komme meg inn i det at jeg måtte sove litt midt på dagen, etter hvert gikk det veldig greit. Jeg har fornærmet noen kinesere ved å takke nei til deres innbydelse om å bo hos de. oups, slikt kan vel skje når man er fremmed i landet og ikke har noen til å fortelle om hva som her vanlig og ikke…
Kristne, ja de er overvåket og noen satt i fengsel fremdeles. Men jeg har skjønt at de ikke vil legge noen hånd på utlendinger. De sender bare folk ut av landet. Det er liksom det verste som kan skje, men det er jo ofte ille det også. Plutselig kom det med å virkelig måtte be kom mye sterkere inn i livet mitt. Disse kristne er virkelig avhengige av Gud, de inspirere meg. Da jeg var der, så overalt hvor jeg kom ble jeg behandlet som jeg skulle være familie. De tok i mot meg med glede!! Vi hadde noe felles, vi er kristne sammen. Det minnet de meg på, jeg har familie verden over. (Dette skjer før jeg finner ut om min biologiske familie)
Fremkomst middel. Jeg er vant til å ha bil. De fleste studenter har sykkel eller bruker buss. Dette er hva de brukte i Kina på mange steder…
For mer info…kontakt meg så skal jeg gladlig fortelle om min opplevelse i kina!!

Å komme hjem

Som når et barn kommer hjem om kvelden
Blir møtt av en vennlig favn
Slik var det for meg
Å komme til Gud,
Jeg følte at der hørte jeg hjemme
Det var en plass i Guds stille rom, en plass som ventet her på meg
Og jeg kjente at her er jeg hjemme, jeg vil være et barn i Gud hjem.

Det er så betryggende å vite at man har et hjem å komme til. Her i Norge har jeg en fantastisk familie som tok meg inn i sitt hjem. De elsker meg, og møter meg når jeg kommer hjem. Som liten gråt jeg til jeg kom hjem, hjem i mine brødres favn. Det var som Gud hadde laget til et hjem for meg.

Fillipinene er et fantastsikk land med mange bortgjemte perler som er ennå til å oppdage. Manilla vokser til å være en skikkelig storby. Mange er klar over det, men få orker å gjøre noe med det, fattigdommen som herjer. Blant alle de høye bygningene og de fine bankene og de fine strøkene med de høye murene er det bortgjemt et helt folk. De fattige. De som ikke ble født inn i et hjem med penger. De som må klare seg på egen hånd. De som overlever er virkelig de sterke. De som man aller helst vil gjemme bort. De man ikke viser i reisemagasiner. Listen kan fortsette. Vi alle har våre følelser ovenfor dem. Jeg har mine, men de muligens litt annerledes. En liten del av hjertet mitt tilhører denne nasjonen. Jeg har aldri helt klart å glemme at det er dette landet jeg kommer fra, mest fordi jeg blir minnet om det hver gang jeg ser meg inn i speilet og ser en brun asiater.

Adopsjon er ofte en innviklet og lang prosess. Det er en veldig viktig avgjørelse for en familie. Jeg vet ikke selv, men jeg tror det er en tung prosess som innebærer mye venting og et liv i håp. Det kan være kjedelig til tider og man glemmer det til tider kunne jeg tenke meg.

Beklager, men jeg tror jeg gjentar meg litt nå i begynnelsen, bær over med meg :)

going back to my roots

Dette er ikke en blogg som forteller masse om forfølgelser, ville bil jakter eller en teologisk blogg, men ganske enkelt en historie om en gutt som finner tilbake til sine røtter. Der av tittelen, going back to my roots.

Jeg skjønner at mange mennesker ikke klarer helt å sette seg inn i min situasjon, men har jeg ikke forventet heller. Jeg vet ikke selv helt hvordan jeg skal takle situasjonene, men jeg vil prøve å sette noen ord på det.

Min historie.
Jeg er adoptert fra Fillipinene. Kom til Norge som en lite barn, 10mnd gammal. Da som nå, var jeg rimelig liten. Etter en veldig trygg oppvekst på den mest kristne plassen i Norge har jeg fått en ballast jeg sent vil glemme. (Den plassen heter Flekkerøy)
Ettersom jeg er adoptert likner jeg ikke utsende messig på min familie her i Norge, selv om jeg kunne tro det som liten. Allikevel har jeg aldri tenkt over meg selv som utlending. Da jeg var liten var jeg i butikken sammen med mamma og da møtte vi på noen utenlaske. "Mamma, se på de, de har en annerledes hudfarge!" jaja ikke så veldig bra sagt og mamma ble lettere flau og sa; "Kom så går vi.."
Jeg blir stadig minnet på at jeg ikke ser norsk ut, hver gang jeg ser i speilet blir jeg minnet på det. Jeg ser en brun asiater, veldig vanskelig å unngå :)
Som adoptert har man alltid tenkt på hvor man kommer fra. Det er dette denne bloggen kommer til å handle om. Mest fordi det opptar mye av min tid. Men det er nok ikke bare det heller, this is my life.