menneskerett

Som vanlig så surfet jeg innom Dagens Næringsliv, og da slo det en liten tankevekker hos meg. Telenor satser på at alle mennesker skal ha en mobiltelefon, også i utviklingsland. Når tid kommer FN til å sette det i menneskerettserklæringen at ethvert menneske skal ha tilgang på mobiltelefon, på lik linje med mat og et trygt sted å bo?? Kommer de til å gjøre det?

Om det skulle skje tenker jeg at denne verden har beveget seg i en snodig rettning. Det er vel og bra at man ønsker at også mennesker i u-land skal ta del i vår vestlige teknologi, men er det ikke andre ting, som fred, tilgang på mat og vann, som bør komme i første rekke? Det tenker jeg da, men det er jo ikke meg som sitter å lager strategien for Telenor.

Jeg tror mange i andre land misunner og ser opp til oss i vesten. De vil bli lik oss, leve som oss. Telenor rapporterer en stor vekst i Pakistan, de runder 10 millioner abonomenter. Syke tilstander?? Joda, Pakistan har også mange mennesker og er et land i utvikling. Men alle har vel ikke tilgang til mat og drikke?

Telenor som bedrift setter selvfølgelig noen kriterier for å gå inn i et land. De lyder som følger, stor befolkning, lav penetrasjon, forutsigbar regulering, kulturell likhet og i tilegg skal det være en god forretningsmulighet. Med andre ord, et stort land med mange mennesker som ennå ikke mange andre mobil operatører har prøvd seg på, ikke krig i landet og de skal ligne på oss (på hvilke måter??) men jeg antar at det skal være et ønske om å være tilgjengelig.

Så Telenor går frem som en brobygger, men ikke altfor mye, tross alt landene de vil forhandle med skal ligne på oss. Men de vil hjelpe mennesker til å bli mer lik oss i vesten, være tilgjengelige til enhver tid og de tar seg mer enn godt nok betalt for det. For det er ikke noe velddighets prosjekt de driver med, man liker jo ikke Norges største telebedrift.

malerkosten og jeg

Det var en gang en liten utlending som ville kjøpe en leilighet. Det gjorde han også, for pengene hadde han fått fra en tidligere leilighet han hadde solgt. Å gå rundt på visninger var spennende og langt om lenge og lengre enn langt fant han og kammeraten hans en leilighet de ville kjøpe. De var heldige som få og fikk den leiligheten de ville ha.
Så begynte arbeidet, malingen og oppussingen av leiligheten. (Egentlig trengte de ikke å gjøre det, men de ville ha en lysere leilighet) Tiden gikk og kosten farte opp og ned, frem og tilbake langs vegger og tak. Svetten randt, latter satt løst. Hadde disse to mennene noen gang malt en hel leilighet før, nei. Men ettersom tiden gikk følte de at de mestret oppgaven bedre og bedre (For markedsfører; SME økte)
Arbeidet gle som Bambi på isen. Bare de fikk det til! For en glede! En lettelse! Raske var de og! To dager og senere stod leiligheten lys og fin, det var bare noen små ting som var igjen. Deilig!
Den lille utlendingen har da for første gang brukt malekost/malerulle og malt helt av seg selv. For en dag!!

død eller levende??

Er bloggens tid forbi? Akkurat som stormen er over og solen skinner? En gang var bloggen et eget samtale emne, både på internett og i realiteten. Nå snakker alle om facebook, hvor bra det er og hvor mange man blir igjen kjent med fra gamle dager. Er dette det siste som vil skje? Vil det komme noe nytt? Man tenker vel egentlig ikke at det vil komme en nybølge nå på en stund, men det gjorde man tidligere også. Jeg boikotter faebook, det kommer noe nytt en gang..jeg vil ikke bare slenge meg på en ny bølge, for jeg velger å holde fast ved noen ting, noen rutiner. Det ligger en slags trygghet i det, det faste og kjente...

Så kjære bloggleser, både du som er på facebook og ikke, hva tenker du??

Q-prisen

Jeg føler jeg må skrive litt om dette...


Q-prisen, Salems musikk og film talentiade. I år var det hovedvekt på film. Det lages så mange morsomme filmer!! Dette bør ses!!! Kan ei forklares, men bare erfares!