menneskerett

Som vanlig så surfet jeg innom Dagens Næringsliv, og da slo det en liten tankevekker hos meg. Telenor satser på at alle mennesker skal ha en mobiltelefon, også i utviklingsland. Når tid kommer FN til å sette det i menneskerettserklæringen at ethvert menneske skal ha tilgang på mobiltelefon, på lik linje med mat og et trygt sted å bo?? Kommer de til å gjøre det?

Om det skulle skje tenker jeg at denne verden har beveget seg i en snodig rettning. Det er vel og bra at man ønsker at også mennesker i u-land skal ta del i vår vestlige teknologi, men er det ikke andre ting, som fred, tilgang på mat og vann, som bør komme i første rekke? Det tenker jeg da, men det er jo ikke meg som sitter å lager strategien for Telenor.

Jeg tror mange i andre land misunner og ser opp til oss i vesten. De vil bli lik oss, leve som oss. Telenor rapporterer en stor vekst i Pakistan, de runder 10 millioner abonomenter. Syke tilstander?? Joda, Pakistan har også mange mennesker og er et land i utvikling. Men alle har vel ikke tilgang til mat og drikke?

Telenor som bedrift setter selvfølgelig noen kriterier for å gå inn i et land. De lyder som følger, stor befolkning, lav penetrasjon, forutsigbar regulering, kulturell likhet og i tilegg skal det være en god forretningsmulighet. Med andre ord, et stort land med mange mennesker som ennå ikke mange andre mobil operatører har prøvd seg på, ikke krig i landet og de skal ligne på oss (på hvilke måter??) men jeg antar at det skal være et ønske om å være tilgjengelig.

Så Telenor går frem som en brobygger, men ikke altfor mye, tross alt landene de vil forhandle med skal ligne på oss. Men de vil hjelpe mennesker til å bli mer lik oss i vesten, være tilgjengelige til enhver tid og de tar seg mer enn godt nok betalt for det. For det er ikke noe velddighets prosjekt de driver med, man liker jo ikke Norges største telebedrift.