Tuesday, January 30, 2007

å ta ett skritt

Atter en gang har jeg brukt noen dager i Stavanger, nå lederdagene på Impuls. Spennende. Inspirerende. Givende. Oppmuntrende og mye mer. Altså det har vært noen gode dager.


"Søk først Guds rike, så skal dere få alt det andre i tilegg" Er noe som utfordrer meg. For et løfte!! Gud vil dra oss tilbake til ham, kjenne hans puls, være i hans nærhet. Tro det! Jeg vet det er vanskelig å gripe, for det er det. Det høres bare så enkelt ut, bare søke Gud. Men hva legger man i å søke. Vi har lest i den siste tiden i nyhetsbilde om folk som er forsvunnet. Det er mange som blir tilkalt i en leteaksjon. Man går strategisk gjennom området hvor man tror personen befinner seg. Noen leter fra luften, ser oversikten, andre går skritt for skritt og noen er på kontoret for å organisere alt og sende ut de folkene som skal være. Det er et omfattende søk. Søk først Guds rike. Utfordrende eller?



Men for en glede når man først har funnet hva man leter etter! Endelig nådd målet, se livet, for en glede!! Ja, alt den andre skal dere få i tilegg! Det er stort, nesten ugripelig. Men allikevel så virkelig!

-Sov godt-

Saturday, January 27, 2007

hurra

Hurra for deg som fyller ditt år
,ja, deg vil vi gratulere.

Bloggen min er faktisk ett år gammel nå og dette er mit 101 post.

så sånn er det.. og ja jeg er bedre nå...

Wednesday, January 24, 2007

24 dager uten bil

Nå har jeg fått forkjølelsen. Man må huske å være varm på føttene når man er ute å går i vinterkulda. Det har sikkert jeg glemt. Det resulterte i en øm hals, sliten kropp og trøtt hode. Jeg tok fri i dag, bare slik at jeg kan bli frisk. skal ut å handle litt brus og chips slik at jeg bare kan ligge her hjemme til i kveld. Kjedelig, men jeg vil bli frisk!!!

her er et veldig stygt bilde av meg....

ser jeg syk ut eller hva???

Sunday, January 14, 2007

oppdatering uten bil

Det er sprøtt. Jeg tok en gåtur i går. Helt av meg selv. Tenk det!! Jeg gikk fra sentrum og helt opp til Fagerholt, altså opp til Gimlekollen og litt forbi der. Det tok meg 1 time å gå opp. Heldigvis fikk jeg sitte på med en bil ned til sentrum igjen. MEN ufattelig hjelpesløs og ung jeg føler meg. Friheten med bil er liksom helt borte, jeg kan ikke bare slenge meg ut i bilen for å så besøke folk. Nå må jeg virkelig planlegge alt og ta tiden på alt for å vite hvor nærme jeg kan planlegge avtaler og sånt. For all del, dette er sikkert kjempe miljøvennlig. I morgen blir første dag hvor jeg må gå til skolen....stress!! og det er meldt regn!! OH NO!! Det er det triste med å gå, man blir våt! Bare med å skrive det får jeg lyst til å legge meg ned og gråte. Jeg overlever altså, men fy så kjedelig uten bil!!

Saturday, January 13, 2007

smerte

Det er en ting å bli skadet selv, kjenne på smerten, den inderlige stikkingen i leddet, såret, hodet, ryggen ect. På en måte så er det ofte greit. Man biter tennene sammen, blir tøff, tar på en maske og lar det stå til.
Men å se noen som man er glad i ligge i smerte uten å kunne gjøre noe med det, det må være smerte. Mulig du tenker, hvor i heiteste har han dette fra? Er han blitt gal??

Grunnen til dette er mine tanker om hvor mye Gud elsker meg og deg. Jeg har heldigvis ingen barn ennå, men jeg prøver å innbille meg at det må være ille å se sitt lille dyrebare barn ligge i smerte uten å kunne gjøre noe med det. Å bare kunne ønske å lette smerten fra det lille barnet og ta smerten selv. Gud må ha hatt det inderlig vondt de timene, sekundene, dagene han måtte se sin sønn lide, det mest ydmyke døden av dem alle, gjennom korset. Bare for en ting, at vi mennesker skulle ha muligheten til å ha felleskap med Gud, vår skaper. For så høyt har Gud elsket verden at han sendte sin enebårne sønn til jorden for at hver den som tror skal bli frelst. Utrolig, ubeskrevelig, ufattelig, men likkevel så virkelig, så sant!!

Thursday, January 11, 2007

Konferanse



Denne konferansen er jeg på, og det er utrolig. Det er mange som får lov til å begynne på noen gode og viktige indre prosesser! Tenk det! Egentlig er det ikke så mange unge mennesker på denne konferansen, mest folk som fint kunne ha vært foreldrene mine, altså en generasjon eldre. Allikevel er de åpne og mottagelig for masse ny inspirasjon og forvandelse.

Undervisningen begynte i sin helhet veldig grunnleggende, men fra der har det bare tatt seg opp. Nå digger jeg det skikkelig. Det er inspirerende og utfordrende.

jepp...nå må jeg virkelig sove, disse lange dagene gjør meg virkelig trøtt!! see you soon!

Saturday, January 06, 2007

legg muskelen


Seks dager inn i det nye året, seks dager uten bil. Jeg har beveget meg med buss og til fots. For deg som ikke vet det så tar det rimelig lang tid å komme seg fra sentrum og opp på Salem.
Historie:
Jeg skulle opp på Salem på kontoret en tur. Da jeg endelig har kommet meg opp med bussen som jeg måtte vente i 15 min på og var utenfor, da får jeg en telefon. "Kommer du i dag? Det er sånn ungdomsledernettverk" Ikke sant, jeg hadde glemt noe, jeg hadde ikke fått satt det inn i kalenderen min. Typisk. Jeg svarer:"Jeg slenger meg på første buss ned og kommer så fort jeg kan!" Det er da jeg innser at det ikke kommer noen buss før om 10 min. Det kan jeg ikke vente, tenkte jeg med meg selv. Noe jeg har lært med buss systemet her i byen er, ha tålmodighet! Jeg begynte å gå, optimistisk over at jeg kunne bare hoppe på neste buss. Det er flust med "snarveier" over Lund tenker jeg. De tok jeg. Det var ikke snarveier. På grunn av mitt dårlige veivalg klarte jeg å miste 4, hele 4 busser kjørte forbi eller fra meg! 4 busser!! Utrolig. Det tok meg 20 min å gå fra Salem til Frikirka. Det er på denne turen jeg finner en muskel jeg ikke har kjent på lenge. Muskelen foran på leggen.

Nå som jeg har gått i seks dager har virkelig denne legg muskelen fått prøvd seg. Unormalt å bruke den så meget. Dette har resultert i at jeg må strekke ut...

Uten bilprosjekt, bra så langt....kremt, kremt.....hahaha...

Thursday, January 04, 2007

en siste nattevakt

jepp, nå skal døgnet snus igjen. Så langt i år har jeg ikke sovet noe på nettene(siden 28des i fjor), grunnes nattevakter. Allikevel er jeg veldig fornøyd med livet nå.
Etter jeg er kommet meg av gårde fra jobb sånn mellom 0705 og 0730 så går jeg hele veien hjem. Det tar litt tid, ca 7 min.
Trygt hjemme etter å ha observert Kristiansand våkne igjen setter jeg meg ned ved kjøkkenbordet for å lese avisen og spise frokost. Det er slik en stille fred over alt. God og mett satser jeg på å få noen timer med senga, men det har ikke alltid fungert like lett. Jeg har for mye tid til å tenke og fundere over livet, så jeg blir liggende å gjøre det. I dag (går) slo jeg en helt ny rekord. Det tok meg 7 timer for å sovne. (Pauser inkludert) allikevel, 7 timer. For et styr!! Ligge å vir seg frem og tilbake, på ryggen og på magen. Ingenting fungerte, jeg tenkte, funderte over lite viktige spørsmål og problemstillinger, som hvordan ser drømmehuset i mur ut, hvordan ser drømmekjøkkenet mitt ut, hvordan ser huset ut generelt, hva skal jeg forvente dette året, hvilke reiser skal jeg på, hvilken sektor har jeg lyst til å jobbe i osv....

MEN nå, nå skal døgnet snus igjen, jeg skal sove på nettene, når det er mørkt. Jeg skal forhåpentligvis la ansiktet møte solens varme. Være sosial og snakke, for det er vikrelig ikke mange å snakke med på nettene her...Det skal bli deilig!!


"Sol, sol kom til meg!"

Monday, January 01, 2007

2007

Første dag i det nye året er over og allrede har livet mitt fått en ny vending, for en stund håper jeg.
Den ble 14 år, en god levetid det. Min kjære bil hadde blitt kjørt 280 000 mil, og det er da også ganske bra. Men trist er det å måtte sette den igjen på Flekkerøy. Avskilte den, ikke kjøre mer i den, ingen flere lovsangstimer på en lang kjøre tur, ikke mer råning (ikke det at jeg gjorde det så ofte..), ikke låne den bort mer. Det er over, finito, the end, kapittelet er over. trist er det..

Så livet mitt skal altså fortsette inn i 2007 uten bil, enn så lenge. Sykkelen skal bli brukt, de velskapte bena jeg ble født med skal bli brukt, mammas bil skal bli brukt(når jeg virkelig trenger det, og bare da...) Som min kjære bror sa:"Åssen ska du klare dæ?" Jeg tror det går, jeg skal gå. Noen ny bil er ikke i siktet, ikke planer om det heller. Det må bare komme når det skal komme. Så nå kan jeg da si at jeg er miljøvennlig(?) Uansett, så står jeg her på bar bakke, friheten med bil er borte.

Nå er det sykling i all slags vær. Dette kan bli spennende...