å finne en rytme

Hva jager vi?
er det en ro i sjelen?
Lykke?
Suksess?
Å ikke mislykkes?
God samvittighet?
Berømmelse?
Å bli anerkjent?

Hva skjedde med stillheten? I en verden full av lyder, ikke det at noen lyder kan være bra også, men det er alltid noe som surrer og går. På veien mellom a og b hører vi på musikk, hjemme musikk eller tv, ute i naturen har vi med oss musikk, byens lyder av biler, busser og mennesker, reklame som stikker seg frem. Det er hele tiden noen som streber etter vår oppmerksomhet, alltid noe som vil ha noe av oss. Vi lytter til det, vi føler ubehag om det blir for stille, ukomfertable, urolige, eller gjør vi egentlig det? Er ikke stillheten den beste lyden, lyden av ro, lyden av å bare være, eksistere om du vil.

Å leve i takt mellom støy og stillhet kan være en utfordring for enhver. I det siste har jeg skrudd av alt av lyder hjemme hos meg, kjenne på stillheten, føle roen av å bare være. Det leder som regel til at jeg sovner, men jeg har en ro som er ubeskrivelig deilig. Jeg bare er. Ikke strever jeg, ikke jager jeg etter noe, bare er. I mitt tilfelle er jeg hos Gud, hos min far. I hans varetekt, menes at han tar vare på meg, ser etter meg og styrker meg. Ikke varetekt som i fengsel, for hos min far er det frihet. Frihet til å være den han har skapt meg til. Deilig? prøv...