Monday, October 02, 2006

det ufortjente

Hva er da et menneske, siden du kommer det i hu,
et menneskebarn, siden du tar deg av det?

Takk Gud for at du er så sterk når jeg er svak.
Når jeg er sliten vil du gi meg krefter,
Takk for at du er tålmodig i min rastløshet.
Tilgi meg for mine feilsteg.
Takk for din tilgivelse og nåde i mot meg.

Hjelp meg å tro, hjelp meg å se,
hjelp meg å lytte med ditt hjerte,
å se med dine øyne.

Takk for at du ser hva jeg frykter,
for hva jeg rømmer fra,
hjelp meg å møte det, møte frykten i øynene.
Og overkomme den.

...la det skje...

2 comments:

Lill Therese said...

Gud,la det skje også i mitt liv. Amen.

Anonymous said...

Har lest litt her av og til, synes du har mye bra å komme med. Keep up the good work!

Bloggen min har nå gjennoppstått etter en lang, død periode!