going back to my roots

Dette er ikke en blogg som forteller masse om forfølgelser, ville bil jakter eller en teologisk blogg, men ganske enkelt en historie om en gutt som finner tilbake til sine røtter. Der av tittelen, going back to my roots.

Jeg skjønner at mange mennesker ikke klarer helt å sette seg inn i min situasjon, men har jeg ikke forventet heller. Jeg vet ikke selv helt hvordan jeg skal takle situasjonene, men jeg vil prøve å sette noen ord på det.

Min historie.
Jeg er adoptert fra Fillipinene. Kom til Norge som en lite barn, 10mnd gammal. Da som nå, var jeg rimelig liten. Etter en veldig trygg oppvekst på den mest kristne plassen i Norge har jeg fått en ballast jeg sent vil glemme. (Den plassen heter Flekkerøy)
Ettersom jeg er adoptert likner jeg ikke utsende messig på min familie her i Norge, selv om jeg kunne tro det som liten. Allikevel har jeg aldri tenkt over meg selv som utlending. Da jeg var liten var jeg i butikken sammen med mamma og da møtte vi på noen utenlaske. "Mamma, se på de, de har en annerledes hudfarge!" jaja ikke så veldig bra sagt og mamma ble lettere flau og sa; "Kom så går vi.."
Jeg blir stadig minnet på at jeg ikke ser norsk ut, hver gang jeg ser i speilet blir jeg minnet på det. Jeg ser en brun asiater, veldig vanskelig å unngå :)
Som adoptert har man alltid tenkt på hvor man kommer fra. Det er dette denne bloggen kommer til å handle om. Mest fordi det opptar mye av min tid. Men det er nok ikke bare det heller, this is my life.