Men jeg skulle likt å ha en kjærest. Det skal være sagt, om jeg er klar for det nå er et annet spørsmål. Jeg har snakket litt med noen i det siste om hva jeg ser etter hos en jente.
Her kommer det en liste som nevner noen av de faktorene jeg tror, ikke prioritert rekkefølge, jeg legger vekt på.
- Hun må være bevist på sin egen tro. Altså, hun må vite hva hun tror på og prøve å leve etter det. Ikke bare ei som henger med for hun alltid har gjort det eller alle andre gjør det. Jeg vil ha ei som virkelig brenner for Jesus og det kristne liv!!
 - Arisk rase. Som dere alle vet er jeg brun. Jeg ønsker ei som er av arisk rase, på grunn av at barna vil se kjempe skjønne ut. men i frykt for å virke veldig rasistisk er jeg åpen her ja..
 - Ei som har mål med livet og tør å satse på noe. Følge sine drømmer og jobbe mot sine drømmer og mål!
 - Hun må være under 1,70m. Veldig viktig. Skal ikke si at kjærlighet ikke gjør blind, men det er rett og slett mer praktisk slik.
 - På det sosiale må hun være utadvent og ha et stort hjerte for andre mennesker. Hun må like å være med masse mennesker fordi jeg liker det. Gjerne like store sammenkomster!
 - Ha et tjenende hjerte og ikke være oppslukt i den vestlige kulturen om å absolutt måtte ha mer og mer og mer hele tiden!!
 - Smilende og positiv er et must! Livlig er vel ordet.
 
Er jeg for kresen/ ikke for kresen?? Enig/uenig??

Denne byen har utrolig mye å by på, det vet dere som allerede har vært der. Etter Wendys ønske og mål skulle og måtte vi planlegge et besøk innom Heineken bryggeriet. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det kom til å bli drit kjedelig, men vi koste oss virkelig!!


Men det er jo derfor jeg skriver dette, for å forhåpentligvis skape en forståelse om hva det å være adoptert er. Jeg VET at dette er ikke en mal om hvordan alle har det, det er mulig og bare meg som har hatt det slik, men noe indikerer at min historie er forhåpentligvis intersant nok og spennende for folk å lese. Det det bunner ned i er om noen tanker tilbake til mine biologiske røtter. Hvordan skal man forholde seg til det?! Noen vil ikke i respekt for sine egne foreldre og sine biologiske foreldre. Noen er veldig nyskjerrige og trenger en slikt møte for å føle seg hel, noen får det slengt i fanget og plutselig har man kontakt(som er bare et fåtall som opplever det), noen finner aldri ut av det. Det er like mange forskjellige historier som det er adopterte.



