Hotel livet

Joda, jeg lever på hotel ennå. Men jeg må virkelig si at jeg begynner å kjenne meg hjemme. nesten litt trist å si farvel til dette flotte rommet jeg har bodd nå på i litt over en uke. nesten litt vemodig å si farvel til de som jobber der.

En morsom historie fra hotel livet:

Jeg står som regel opp tidlig for å rekke frokosten. Det samme hadde jeg gjort denne morgenen.

Jeg har besøk av min gode venn øystein eklund, du kjenner han kanskje??han på bildet...

Han er jo ikke kjent for å være et A-menneske, men vi liker han for det :)

Uansett, denne vakre morgene står jeg opp og er på vei ned til bilen min. I 2.etg, hvor parkeringen er, så møter jeg på noen koselig mennesker. De er iført en litt stor uformet blå bukse. Sånne bukser som er laget til kvinner med skikkelig hofter. Disse magre jentene er små og tynne og har ennå ikke presset ut så mange barn, så de riktig store hoftene har de ikke. T-sjorten de har på seg er vel ikke formet i det hele tatt. den er stor og hvit. Kan dere huske de store t-skjortene alle delte ut på 90-tallet? sånne var det, Disse jentene er nemlig stuepiker. Tilfeldigvis kjenner jeg hun ene som jobber og stopper for å si hei. Ja, jeg bor på hotellet, men hun påstod at hun har gjort rent mitt rom, men da kom hun på at det var feil. hun hadde sett noen tær og forsvunnet ut igjen..

Jeg forklarer henne situasjonen om Øystein og sier at de må gå opp for å jage han ut av rommet for de skal rydde, og de må ta med opp kaffe til han...så drar jeg min vei..

Øystein er i en god søvn og plutselig stromer det tre jenter inn på rommet og jager han ut. fortumlet tar han i mot kaffen og går....

ok, mulig morsomre hvis du var der..men det er mye gøy man kan finne på når man sover på hotel :)