(dårlig logo)Det har vært endel debatt rundt NRKs lørdagsprogram der Tore Strømøy hjelper utenlandsadopterte å finne tilbake til sitt biologiske opphav. Adopsjonsforums daglige leder Øystein Gudim, mener at selv om intensjonen sikkert er god, er det flere grunner til å stille spørsmål ved det ensidige fokuset Strømøy har.
Bak Strømøys programmer ligger det en ide om at lykken ligger i å finne sitt biologiske opphav. Erfaringer Adopsjonsforum har gjort gjennom over 30 års adopsjonsarbeid, er at dette ikke nødvendigvis er en sannhet som alle deler. Noen adopterte har ingen interesse av å oppsøke sitt opphav. I tillegg bør det også pekes på at et eventuelt møte med biologisk slekt ikke alltid blir like vellykket. En vet ikke hva en vil finne når en søker sitt opphav, og det er slett ikke alltid at forventningene blir møtt. Bak enhver adopsjon kan det ligge en tragisk historie, som ikke alle vil takle like godt.
patrick snakker igjen...
bare for å sette noen tanker i sving.. jeg fikk ofte spørsmålet om jeg ikke hadde lyst å finne tilbake til mine røtter. å kjenne sine biologiske foreldre, men som de sier her, det er ikke alltid der er slikt møte med sitt opphav. jeg sier ikke dette for at noen skal føle seg skyldig, men jeg håper på en dypere forståelse av svaret dere måtte få av en adoptert.
skal man møte sine biologiske foreldre trengs det en gjennomgang av følelser og forbredelse av hva en måtte forvente av et eventuelt møte. jeg tipper de aller fleste adoptiv barn har tenkt på hvordan det ville være å møte sitt opphav, men ofte blir det bare med tanken. Noen prøver, men finner ut at de ikke kan finne dem, et nederlag. andre orker ikke å jobbe noe særlig med det. og noen ser vi på tore på sporet. de rosen røde seansene hvor det er en lykkelig gjenforening. virkelig sånn man drømmer om...
jeg har begynt å tenke litt på hva en eventuelt biologisk foreldre måtte tenke. hva har skjedd med de alle disse årene. hva har de tenkt på? har de tenkt på meg? hvordan har det vært for de å vite at et barn de har skapt og født inn i verden er borte fra dem, for alltid. Jeg tenker at de må være skikkelig ille. hva tenker du??
3 comments:
Eg har ikkje behov for å møte mine biologisk foreldre i respekt for diras valg. Og fordi det kan ver sårt for di, hvis di har prøvd å glemme det og gå videre. Dessuten er det for mange forbundet med skam å ikke kunne fostre opp sine egne barn. Men det er situasjonsbetinget selvfølgelig. Hver har sin historie..
alle har sin historie, noen trenger å møte sine biologiske foreldre, mens andre har ikke et ønske om det.
jeg håper at mange som adopterer bort et barn kan klare å komme seg videre, men jeg skjønner at det kan være et vanskelig, det har jo tross alt vært en del av livet, men for foreldrenes del håper jeg de kan klare å tilgi seg selv og komme seg videre..
Les denne artikkelen fra A-Magasinet om den mye omtalte saken fra 'Tore på Sporet'.
http://www.aftenposten.no/amagasinet/article1274844.ece
Jeg føler iallfall det blir litt feil hvis en smørblid trønder med håkkisveis og et helt TV-team ringer på døra og sier de har funnet mora mi. I denne saken tror jeg Tore ikke har gjort jobben sin grundig nok, heller blitt forført av tanken om et fantastisk TV-øyeblikk.
Post a Comment