lykkelig

om jeg er liten eller stor

så er det beste for meg på jord.

å høre Jesus til og

gå den vei han vil

det er det som gjør meg lykkelig

den koselig barnesangen som man kan huske fra barnekoret og søndagsskolen. er det egentlig slik? Er det virkelig å høre Jesus til og gå den vei han vil som gjør oss lykkelige?

Går vi til media i disse dager ser vi kjendisene en etter en vil kjempe for noe større, de vil være en del av noe godt. Om det er pr-triks eller om det kommer ut i fra hjertet, kan ikke jeg si noe om. Men de stiller da opp. Bono i U2 har rimelig lenge vært engasjert i hiv/aids kampanjen. Nylig vil Brad Pitt være med å hjelpe flom ofrene i New Orleans, Angelina vil kjempe i afrika. Å kjempe for en slik sak er jo kjempe fornuftig og veldig givende kunne jeg tenke meg, men gjør det dem lykkelig? Vi kan da for lengst si at det er ikke penger som gjør oss lykkelige, selv om de hjelpe oss bort fra en god del bekymringer i ny og ne.

Er det de enkle øyeblikkene vi lever på. Våkne til fuglesang en varm vårdag og vite at i dag har jeg fri. Eller komme hjem fra nattevakt og spise en fantastisk frokost. Våkne opp ved siden av sin kjære og la de første ordene være, jeg elsker deg. Eller stå opp og vite akkurat hva en skal gjøre denne dagen og så gjøre det. Eller sovne med et smil i ansiktet og vite at dagen man har lagt bak seg er forbi og man har gjort det man skulle gjøre.

Egentlig detter jeg ned på at Jesus vei kan komme inn på mange av de områdene nevnt ovenfor. Men å vite at man har Jesus i ryggen og aller helst vite at Jesus allerede har gjort alt ferdig for meg, det er vel egentlig det som gjør meg lykkelig. Så da har barnesangen noe veldig viktig i seg.

å gå den vei han vil
det er det som gjør meg lykkelig!!!