forkjølet?

Om du lurer så er forkjølelse akutt betennelse i de øvre luftveier. Jeg lider av det akkurat nå.

nok en bursdagsfeiring!

Hipp hurra! Jeg har levd hvertfall 22 år på denne jorden, riktig nok ikke alle i Norge, men dog en feiring må til! Jeg må bare si tusen takk for alle meldinger og presanger som jeg har fått og masse morsome hilsner i min gode gjestebok!

I motsetning til forgående år var det riktig nok ikke like mange folk, men det var bra stemning og masse god humor! (Til de som bor i Kristiansand og føler at de ikke har blitt invitert beklager jeg fra bunnen av mitt hjerte. Men da vil jeg gjerne ha besøk i stedet for! Jeg har tydeligvis ikke nr til alle i denne byen nei..)

Men la meg si at jeg synes slike sammenkomster er skikkelige artige og jeg blir i topp humør når jeg kan gjøre i stand for mange mennesker slik at de kan spise og kose seg og bli kjent med nye!

tusen takk for oppmeksomheten!!!
og ja...bilder fra amsterdamtur kommer snart og en lite reisebrev...morsome historier...gled deg!! igjen vil jeg si gled deg!

årene blir lagt tilbake

jaja..da var det unnagjort. enda et år å hukke av. Da har jeg blitt 22 år. Hva jeg føler? litt trett og stresset akkurat nå.
Jeg reiser til

i morgen tidlig. Noe jeg gleder meg fryktelig mye til. Der skal jeg møte en av mine beste venner fra USA og high school! Som en bursdags presang til meg selv har jeg valgt å bo på et hotel og ikke vandrehjem. Noe jeg er egentlig veldig glad for. (Hele denne turen er en gave til meg selv!!)

Her skal vi avgårde for å se på tulipaner. Jeg skal prøve å ta noen egne bilder når jeg er der. Men det er veldig mange tulipaner i dette landet ja. Dette skal jo bli spennende!!

Nå har klokken passert halv 2 og jeg skal opp halv 5. spennende prosjekt.

fin bursdags presang eller hva?? hva er din beste??

p.s. kommer hjem på søndag..

lykkelig

om jeg er liten eller stor

så er det beste for meg på jord.

å høre Jesus til og

gå den vei han vil

det er det som gjør meg lykkelig

den koselig barnesangen som man kan huske fra barnekoret og søndagsskolen. er det egentlig slik? Er det virkelig å høre Jesus til og gå den vei han vil som gjør oss lykkelige?

Går vi til media i disse dager ser vi kjendisene en etter en vil kjempe for noe større, de vil være en del av noe godt. Om det er pr-triks eller om det kommer ut i fra hjertet, kan ikke jeg si noe om. Men de stiller da opp. Bono i U2 har rimelig lenge vært engasjert i hiv/aids kampanjen. Nylig vil Brad Pitt være med å hjelpe flom ofrene i New Orleans, Angelina vil kjempe i afrika. Å kjempe for en slik sak er jo kjempe fornuftig og veldig givende kunne jeg tenke meg, men gjør det dem lykkelig? Vi kan da for lengst si at det er ikke penger som gjør oss lykkelige, selv om de hjelpe oss bort fra en god del bekymringer i ny og ne.

Er det de enkle øyeblikkene vi lever på. Våkne til fuglesang en varm vårdag og vite at i dag har jeg fri. Eller komme hjem fra nattevakt og spise en fantastisk frokost. Våkne opp ved siden av sin kjære og la de første ordene være, jeg elsker deg. Eller stå opp og vite akkurat hva en skal gjøre denne dagen og så gjøre det. Eller sovne med et smil i ansiktet og vite at dagen man har lagt bak seg er forbi og man har gjort det man skulle gjøre.

Egentlig detter jeg ned på at Jesus vei kan komme inn på mange av de områdene nevnt ovenfor. Men å vite at man har Jesus i ryggen og aller helst vite at Jesus allerede har gjort alt ferdig for meg, det er vel egentlig det som gjør meg lykkelig. Så da har barnesangen noe veldig viktig i seg.

å gå den vei han vil
det er det som gjør meg lykkelig!!!

noe er galt

noe er galt, ikke så fryktelig, men galt. kommets knappen under forrige innlegg virker ikke..kiiperen... og nå er det borte. jeg skjønner ingenting..
jaja. håper den virker under denne.

og det forrige innlegget, det er ikke helt sikkert allikevel..men det kommer jeg tilbake til.

for mye fritid?

Påsken er jo en tid mange bruker til refleksjon og hvile. Det er veldig bra synes jeg.

Problemet mitt er at jeg ikke får sove om nettene. I de sene nattetimer når man skal sove bruker jeg til å tenke. Jeg legger meg ned i sengen klar for å sove, men hjernen min vil ikke. Den begynner å gruble, fundere, analysere, tenke strategier, nye ideer, team byggende leker, evangelisering, leker, sanger, hvem har sagt hva i filmer, hvordan finger dramatisere Jesus virke og underverk og så videre. Skjønner? Det er noen morsome tanker innimellom, men dog litt frustrerende, jeg vil jo så gjerne sove. Dette innlegget skriver jeg da klokken passerer 04.00. Da har jeg ligget i sengen i 2,5 timer å grublet. Dette er ikke et engangs tilfelle, men daglig. Hvorfor?!! Tanken streifet meg, har jeg for lite å gjøre? Er jeg ikke sliten nok når kvelden nærmer seg? Må jeg begynne å døgne for å fungere normalt? Jeg sover ikke mer en 6-7 timer i døgnet, men når jeg sovner i 5-6 tiden så sover jeg jo til i 12-13 tiden. hmm...sukk...
Hvis man spiser mye så blir man jo ofte litt trett, jeg opplever det motsatt, jeg bli overfylt av energi. Jeg kan begynne å trene, men da mister jeg jo vekt, og det vil jeg da heller ikke. Jeg kan lese masse bøker, men har ingen nye forhånd og har begynt å lese de jeg har, litt kjedelig. Jeg skriver en god del, men fantasien og ordformuleringene blir ikke så perfekt som jeg vil ha dem. Jeg skriver ned alle de tankene jeg har, slik at jeg slipper å gruble noe mer ved dem. (det er grunnen til at jeg skriver dette innlegget, jeg har ligget i en time å tenkt på om jeg skal skrive dette)

Så jeg faller ned på denne konklusjonen, jeg har for mye fritid.

Forslag til hva jeg burde begynne å fylle den med??

jeg undres...

For et land vi lever i. Sukk. Hva skjer med dette landet undres jeg. Det blå korset i flagget vaiet i vinden i dag. Hva betyr det egentlig for ola ali nordmann? Betyr det noe i det hele tatt? Mediene fyller oss med spektakulere overskrifter. Nyheten tikker inn på nettsidene og vi leser og vi tror. Denne fantastiske høytiden vi er inne i, hvor står det forklart om den? Hvorfor leser og hører vi ikke mer om det?
Hjemme hos mine kjære foreldre hvor jeg hadde mulighet til å se på tv kom jeg over noe bra, heldigvis. Søndagsåpent og pastor i Filladelfia Oslo. Her gikk han gjennom dag for dag i påsken og forklarte hva som skjedde. Det likte jeg. Men..

Vi har to store tidsskrifter her i landet. Troverdigheten rundt dem kan vi mene mangt om, men de selges og leses av mange, nemlig VG og Dagbladet. Jeg sjekker nettavisene deres opp til flere ganger om dagen selv. Når jeg leser overskriftene på siden undres jeg, er det dette landet jeg bor i? Det er så mye som skjer. Folk blir skutt, mennesker dreper sin familie og seg selv, det er sult katastrofer rundt om i verden, terroangrep som de kaller det er daglige nyheter og hva fotballspillere driver med. Jeg blir så fort oppgitt over dette. Ikke at alt dette skjer, men hvor er det positive, hvor er gleden? jeg undres... det er realiteten sier noen. Men det er da også alt det positive som skjer også! Nei, vi skal ikke se bort i fra det forferdelige som skjer, men hva gjør vi med det? Jeg distanserer meg så ofte fra det. Det er ikke meg og de jeg kjenner, så da angår det ikke meg. Jo selvfølgelig angår det meg, mine landsmenn, landet jeg bor og tilhører. Hvem skal hjelpe. Nei jeg skal ikke løpe land og strand rundt for å se om noen trenger hjelp. skal jeg bare sitte tilbake lent i sofaen og lese om det. hva kan man egentlig gjøre? jeg undres...

hvorfor jeg skriver dette? jeg vet ikke helt selv, jeg bare undrer og tenker høyt...

Sjekk ut denne siden

På internett ligger det tonnevis av hjemmesider. Noen skal kommunisere forskjellige meninger, prosjekter og liknende.
Denne siden søtter et utrolig bra arbeid på Filippinene, så sjekk ut hvordan denne siden er!!!

www.endag.org

oups 2

Eksamens tid!!!
æsj!! jeg er dum! Eksamen på ansgar er to-delt. Den har en hoveddel som utgjør 2/3 deler av karakteren og så er det velg 3 av 4 spørsmål som utgjør 1/3 av karakteren. MEN det viktige er at man er virkelig nødt for å svare på alle spørsmålene for å i det hele tatt kunne stå.

I min glede over å ha skrivd 4,5 sider på hoveddelen og synes den var helt grei så leverte jeg. Hva glemte jeg? jo de tre små spørsmålene. dette kom jeg på under minuttet etter jeg leverte, men beklageligvis for meg hadde jeg forlatt lokalet og hadde ikke mulighet for å dra inn å skrive ja, nei, ja som svar på de spørsmålene. Altså jeg er garantert stryk!! Jeg hater dette systemet!! og det hadde gått greit om jeg kunne ta denne eksamen til sommeren, conte sånn som vanlig. men nei da. jeg må vente helt til jul for å få lov til å ta den opp igjen!! Jeg hater dette systemet!!! virkelig!!!!

så nå, skal jeg slutte på skolen og drite i bachelor graden eller skal jeg faktisk prøve å bli ferdig innen jul og begynne samtidig på nytt studie til høsten. altså gå dobbelt opp... kan noen gi meg litt innspill her??

oups...

Søndag morgen (eller sånn i 14-tiden) så våkner jeg opp glad og uviten hva som har skjedd i løpet av natten. Ettersom jeg hadde vært på nattevakter hele helgen var jeg rimelig nok litt sliten i beina, men det er jo normalt tenkte jeg for meg selv. Skal jo ikke klage av den grunn.

Så jeg våkner, litt sløv fremdeles, setter jeg føttene mine på gulvet. Jeg reiser meg og til min store forskrekkelse har den ene storetåa vokst i løpet av natten. I min fortvilelse av å ha en større tå enn den andre prøver jeg å bevege på den, men det gjør jo bare vondt.
Igjen når jeg våkner mandag morgen er den bare blitt større. Hva skjer tenkte jeg!! Jeg hadde bare innmari vondt i foten. Det resulterte i en gange som liknet en bavian fikk jeg høre. Håper du fikk noen morsom bilder i hodet ditt nå...

men en gledes nyhet da. Jeg tror og håper og ber om at den skal komme ned i normal størrelse igjen til i morgen. I de allerede små skoene mine er det jo ikke plass til at jeg skal vokse noe særlig. Kan jeg ha kommet i en vokse periode?? Er det hva man kaller puberteten? Eller er kroppen min bare merkelig igjen??

look a like

Det er en stund siden sist jeg ble minnet om det. Minnet på at jeg likner en i vårt lille kjendis Norge. Det er en god tid siden han var i vinden, men tror han kommer snart igjen. Tipper du ikke har tenkt tanken før nå, men her etter kommer du til å se to ganger??
Det var lørdags natt hvor jeg fikk høre det igjen. Jeg var på jobb på hotel norge og hadde nattevakt. Det var to jenter som kom tuslende inn dørene litt ut på natten. de sendte meg et kort blikk. rett før de steg inn i heisen ropte hun ene: "Du er ikke Christians Strand, men du er Kristiansand!!! hahahaha!!!"

Jeg likner nemlig Christian Strand, og det er jeg noe stolt av...!!! fra hotel cæsar. du husker han ikke?? han piccoloen??? i allefall kommer det noen bilder av han...
CD-coveret til den første cd-en som har kommet ut!
Han er en fin fyr som kan le masse :)

Her er det noen bilder som er litt nyere...




Kom allikevel med din bedømmelse!!!!

Maybe baby i can be your baby

tell me girl, what should i do

tell me, tell me

would you be my baby

you know you can make it com true..

beklager.

Først, jeg vet jeg kan ha virket veldig fraværende når jeg har snakket med noen av dere den siste tiden. Til dere som føler dere truffet av det, Beklager på det dypeste!!! Jeg har lyst til å prøve hardere i tiden som kommer, vær så snill gi meg en sjangse til....?? noen av grunnene kan du lese om nedenfor...

Jeg er egentlig veldig lykkelig for tiden!! hipp hurra!! Etter en veldig kald og hard vinter er det deilig å begynne å se et lys i en ende av det kalde og harde. Det er mange prosseser som jeg har begynt på som har vært tøffe følelsesmessig og mange saker som jeg har følt bare henger i luften. Men det verste er at jeg har følt at Gud har vært så langt borte, selv om jeg vet at han byr seg kjempe masse om meg og mine problemer og kamper.
De er ikke så veldig åndelige mine kamper, veldig verdslige, for å bruke et kristen utrykk. Som nevnt tidligere i bloggen så er jo jeg adoptert. Jeg har gått inn i noen store prosesser om hva jeg tenker om det og eventuelt et forhold til biologiske foreldre. Jeg har vært uten jobb som gjør økonomien veldig trang spesielt siden jeg har nylig flyttet inn i leiligheten som jeg har kjøpt. Det gjør det ikke akkurat noe lettere. Det er så lett å føle seg motløs i slike perioder, og det var nemlig det jeg gjorde. Mitt engarsjement dabbet av, ja det gjorde det, selv om mange ikke tror meg. Jeg var ikke lengre så enegrisk eller motivert som jeg tidligere har vært. Det savnet jeg. det å virkelig glede seg til noe. Alt hopet seg opp til å bli en skikkelig bunke med saker som hang i luften. hvor begynner man på en slik bunke???? Jeg vet ikke hvor jeg begynte. sikkert midt i...
Allikevel ser jeg at jeg har begynt mange positive prosesser. for eksempel, jeg har fått jobb. Penger løser ikke alt, men du store min tid for en deilig tanke det er å vite at man kan ha råd til å betale alle sine regninger. Bekymringene ja, det er mulig ordet for sakene... Jeg har bekymret meg masse, for økonomien, hva det skal bli av meg, hva jeg har gjort, hvordan jeg egentlig havnet her jeg havnet, venner osv...
Jeg sier ikke at jeg har sluttet å bekymre meg, for det gjør jeg ennå. Jeg tenker mye på dere mine venner, ja, på økonomien selv om jeg har fått en jobb. om jeg velger riktig til høsten.... men nå er jeg mye mer glad. jeg vet ikke hvorfor, jeg bare er mer lettet...
mulig det at jeg har innsett at jeg er omgitt av utrolige mange bra mennesker. mulig fordi jeg har fått lov til å innse at jeg kan bety noe, at jeg kan gjøre en forskjell, mulig at det jeg bunner ut i er at Gud har meg. At Gud er min Far, selv om ikke alt ordner seg med det første eller at jeg kan se noen løsning på det, men jeg tror jeg begynner å innse litt etter litt at Gud virkelig er min Far. ikke arbeidsgiver, men en som genuint bryr seg om meg, selv om jeg ikke føler det sånn. Kristenlivet er nemlig ikke bygd på følelser, men tro. Selv om jeg ikke ser løsninger eller at økonomien ordner seg på en ywam vis, så velger jeg å tro... er det som gjør meg lykkelig??

jeg bare spør....

intervju

Jeg har vært på en del jobb intervjuer i det siste, senest i dag faktisk. Det er en utrolig bra erfaring å ha med seg videre i livet tenker jeg. Hvorfor? spør du. Jo fordi man er på forhånd ofte nødt for å tenke gjennom en god del ting om seg selv og sine muligheter og begrensninger. Jeg liker egentlig helst å se mulighetene.
Noen intervjuer varer lengre enn andre. Min rekord er 50 min. mulig det ikke er så lenge, men jeg synes det. Jeg tenker noen ganger når jeg ser tilbake. Hva har jeg egentlig sagt på 50 min? Det er lengre enn en skole time.
joda, man sitter å skryter av seg selv. Det føles slik for meg. "Jeg er flink til ditt og datt, jeg har erfaringer dra dutt og mutt. Jeg liker satt og fatt. blablabla...." Er dette et godt bilde av hvem jeg er? Representere dette meg som en helthetlig person?
NEI!!! Dette er jo hva man sier for å se bra ut og virkelig vise at man er kompetent til den jobben man søker. I mange av mine intervjuer så spør de alltid om mine svake sider, alltid rett etter jeg har lagt ut i det vide og brede om hvor bra jeg er. Hvor er mine svake sider?? Det er da det gjelder, har jeg egenlig noen?? Er ikke jeg perfekt? NEI og atter NEI!! og jeg er ikke pessimistisk eller har dårlig selvbildet nå, men jeg er da ikke perfekt. Jeg innrømmer at jeg har noen feil jeg også...
det jeg egenlig lurer litt på er om det finnes bedre dårlige sider enn andre??

har du en bra historie??

Jeg har en veldig god venn, hans navn er Morten Engan. Han er en meget bra mann!!

Kort fakta om Morten

Født: 01.12.1981

Sivilstand: Gift, med Lena. (sorry jenter han har ring på fingeren)

Kjører bil, Pugeot 306.

Leser for tiden en bokserie på 13 bøker (Wheel of time)

Kristen

Elsker slengbukser

Bruker briller

Jeg vil brette litt fra denne helgen med Morten!

Torsdag, Morten ankommer Kristiansand med et fly som man skulle tro skulle dette ned når det kommer til Kjevik. Makan til vingling i fly har jeg ikke sett på lenge. De kom med en høyde hvor man skulle tro de skulle hogge trær med vingene. Etter jeg har fått hentet Morten på flyplassen bærer turen ut på sørlandssenteret hvor jeg anskaffer meg en jobb. Vi drar inn til byen og leiligheten min. Nå er det tid for slækking. Torsdag kveld er vi på Harvys og ser på fotball kamp sammen med Johan, som forøvrig også er en bra mann! Det blir en sen natt med noe god natt mat..

Fredag sover vi rimelig lenge og slækker som vanlig. Vi drar opp på Lund bowling for å spille snooker noe både Johan, Morten og jeg ikke var helt topp i denne kvelden. Formen var ikke helt tilstede så det blir med en runde. Og forresten det er mange artige folk på bowlingen! Vi ender nok en gang på Harvys. Det er duket for konsert med Hugo og hans band. Bra musikk og godt humør!! Vi rusler hjem i halv 3 tiden og kjenner på at vi er mer sultne enn det pizza stykket på 7/11. Vi lager igjen natt mat, som forøvrig er det beste måltidet gjennom et helt døgn. Vi filosoferer over livet og daffer frem til vi legger oss ut på de sene timer. Hærlig!!

Nok en dag hvor vi sover lenge. Det er så deilig å sove!! Klokken blir litt mange...men det gjør ikke noe.. :)Det er lørdag og jeg har laget pizza. Vi inntar den før vi drar opp til Eivind for å se på noen episoder av The office. Anbefales i doser. Etter å ha vært flaue over The office drar vi på konsert på Østsida. Vi kommer litt i det seneste laget, men rekker noen låter av den fabelaktige David Jones Locker!! (er det bandets navn??)Etter konserten rusler vi tilbake til Eivind hvor vi nok en gang ser noen episoder av The office. Blir fremdeles rimelig flau og lettere irritert over serien. Vi ruler hjem og daffer noen timer til og lager mat! klokken blir mange, nesten tidlig...søndag, i god søndags rituale sover man lenge, noe vi også gjør denne dagen. Vi er daffe og slapper av... :)

oppsumering av helgen i korte trekk.Daffing og slækking!! Morten kan det med å få meg til å slappe av og koble av!! Det er noe med Morten som er ubeskrivelig avslappende. En slik helg er bare å anbefale på det sterkeste!!
(sorry for at jeg nesten ikke har bilder her, noe har klikka!! grrr...)

en åpenbaring??

Denne historien kommer fra Sverige når jeg var der for noen helger siden... ... ...

Vi var netopp ferdig med et av seminarene og det skulle være en "fika" (pause). Jeg benyttet meg av den for å løpe opp til 7/11 en liten tur. Egentlig innbilte jeg meg at jeg hadde litt dårlig tid og prøvde å være litt rask. Da jeg kom ut fra kiosken begynte jeg å gå litt sånn små rask nedover gaten igjen. Først måtte jeg krysse en litt større vei. En sånn vei hvor det er midt rabatt og biler på hver side. Jeg var kommet til midtrabatten da jeg plutselig hører navnet mitt. "Patrick, Patrick, Patrick" Jeg stoppet, kikket rundt meg. Jeg så ingen og tenkte, det var bare inni hodet mitt. Jeg tar et nytt steg "Patrick, Patrick, Patrick" denne gangen litt høyere. Jeg stopper, snur meg, og vender meg for å se om det er noen jeg kjenner. Hva er egnentlig sjangsen i Göteborg, men jeg kikker. Det er ingen rundt meg som jeg kjenner igjen. Da slår det en tanke inn i hodet mitt. Mulig det er Gud som vil ha kontakt med meg. For et bra vitnesbyrd tenkte jeg. Så jeg kikker opp og sier. Joda her er jeg. Da hører jeg stemmen igjen "Patrick, over her!" Jeg snur meg litt mer langsomt. Hvem vet hva som skulle vente meg da. Utenfor kiosken (7/11) går det en mann ut i fra en gruppe, pastoren i Randesund Misjonsmenighet. Det var han som ropte på meg og ikke Gud. Det ble ikke så bra vintesbyrd, men en god historie??

For En Vinter!!

I går kveld dalte snøen ned over Kristiansand, nok en gang. Har vi ikke fått nok? Hva skjedde med det blide sørlandet. Sol og sommer. I min irritasjon har jeg laget en liste over ting jeg liker med vinteren og ting jeg ikke liker.

Liker

• Det er jo litt bra ut på bilder
• God grunn for å ikke være ute i naturen når det snør
  

Ikke liker

• Det er kaldt å være ute
• Ørene fryser
• Huden blir enormt tørr
• Jeg er brun og skapt for varmere klima
• Må skuffe frem bilen og skrape bilen hver gang jeg skal bruke den
• Det kommer slaps og det betyr alt blir vått og skittent
• Enormt tiltak å dra ut utenfor
• Kald på føttene
• Høyt strømforbruk
• Vanskelig å finne klær som passer, for alt som er varmt er stort og klumpete
• Glatt, jeg sklir ofte, faller nesten hele tiden

Ok da, mulig det bare er meg som ikke liker vinteren eller skjønner helt hvorfor Gud skapte den. Mulig jeg bare er lei og venter enormt på at våren skal komme med alt sitt store preg på naturen. Men jeg sier ikke at jeg er i mot hvite, for de liker jeg :)

Det er bare nok nå synes jeg...eller hva mener du???

På tur med det kreative teamet!!

Tur til Göteborg med det kreative teamet i Salem. Vi innlosjerte oss på et vandrehjem, et jente rom og et gutterom. Vårt hjem for helgen. Noen fant seg fortere til rette enn andre og refererte til vandrehjemmet som hjem før vi var kommet på trikken. hmm...

Joda, først må jeg intodusere dere for vår kjære sjåfør som fikk oss frem og tilbake i god behold. Ronny er morsom og har en masse kunnskap!!!



På denne turen var jeg sammen med noen helt fantastiske mennesker som jeg har blitt enda bedre kjent med og glad i. (Ja, jeg veit det høres veldig klisje ut, men jeg er blitt veldig takknemlig for dem!!) Derfor kommer det en presentasjon av dem!!

Først er det Georg Kristoffer Fjalsett! For tiden dramaleder i Salem. Han er en som har mange tanker og mye bra i seg. Joda han er en melankoliker! Når han er glad kan han spre mye glede rundt seg. I sin frustrasjon over at alle ikke ler av vistene hans prøver han å komme seg ut av det med å smile ett søtt smil!

Kristoffer er en bra mann som man kan stole på!!

Jeg tar dramagruppen for meg først, så da kommer Anne Kjersti Dahl. Hun har et veldig søtt smil hun drar frem når som helst. Hun har nemlig øvd seg i speilet hjemme, som alle andre?? Dette søte ansiktet kan spille deg et puss, hun er eldre enn det du tror ved første øyekast. Anne Kjersti har en hobby som ikke alle andre har, hun rir på hester, sprangridning. Når du er med Anne Kjersti kan du ikke noe annet enn å le, hun er humørspreder til de store grader. og hun har nemlig lovet meg en ridetur, vel og merke når snøen er borte :)

Joachim Pedersen er genial med sine kommentarer han kan slenge inn. I motsetning til Anne Kjersti, og alle andre?? har han ikke øvd så mye forran speilet for å smile. Men i løpet av turen har han gjort store fremskritt. Joachim er en morro mann. Han tuller og tøyser til han sovner for kvelden. Jeg har ledd så jeg har fått vondt i magen. Joachim er ikke så veldig besluttsom, han liker å vurdere sine valg. Dette kan by på noe ventetid når man er på restaurant med han. Den heldige kvinnen som kaprer Joachim kan se frem til mye morro og mange gode samtaler tror jeg!!

Tormod Briså er kjekkasen. Han har en herlig latter og han ler mye!! God engenskap. Tormod er trofast, han stiller opp og er aktiv. På toppen av det lytter han! Tormod er veldig høy og kan se mer enn det jeg kan. Rett og slett en veldig herlig mann og kan anbefales å bli kjent med!!! Han kan danse kings Kids danser som en ballerina på nøtteknekkeren!!

Solveig Cecilie Berg er Tara uten Sara. Eller var det motsatt?? Solveig er rakemotsetningen til Tormod. Hun er liten og nett. Når Solveig er sulten sier hun i fra, man kan merke det. Når hun er mett så er hun i hundre som regel og har mange bra og passende kommentarer på lager. Solveig passer på at alt går rett for seg og sier det hun mener, og det liker vi!! (i alle fall jeg) Hun går overens med mange mennesker og er et sosialt vesen. sjekk ut bloggen hennes for å bli bedre kjent med henne!!

Liv Hilde Myrset Kvalvaag er partyløven nr 1 på turen. Hun er et soleklart B-menneske. Når vi andre er slitne etter mange inntrykk og seminarer er det hun som er fremdeles gira! Liv Hilde er bestemt og liker å få viljen sin. Hun argumenter og kan prate for seg! Hun har bra klesstil, hun ser verdensvandt ut og kler rollen. Liv Hilde er en dansejente som liker å danse, danse veldig mye og det liker vi. Hun er kreativ!! Liv Hildes kjærlighetsspråk er å slå i skuldren tror jeg... Jeg har nemlig fått en del slag og det er det mange andre som også har. Det beste er at hun er ikke redd for å få en tilbake...mulig det kommer av at hun kommer fra østkanten??

Karoline Skolt Grosås er søt. Hun er blondine og har mye morsomt med det. Karoline er A-mennesker, utpreget. Hun er tidlig oppe og klar for fight. Hun er en skikkelig fighter. Det bor mange streke meninger i henne og det utrykker hun på en saklig og bra måte. Karoline er ansvarsfull og er på ingen måter en tradisjonell blondine meste parten av tiden. Jeg synes Karoline er bra og det er mye energi i den lille (hun er lavere enn meg) dama!!

Cecilie Sørdal er utrolig bra! Hun er vittig og sprer en glede rundt seg. Samtidig ser hun veldig uskyldig ut. Men noen ganger kan sinnet bedra. Hun finner på mange sprø ideer! Hun er danser, men hun kan håndtere et kamera som får mange gutter til å miste munn og mæle! Hun kommer fra Ålesund og legger ikke skjul på det. Den søte dialekten hennes kan fort prege rommet når hun blir varm i trøyen! I tillegg er hun veldig observang og fanger opp mange særtekk ved andre personer og hun er flink til å komme med positive kommentarer!!! Æ digger deg Cecilie!!!

Tom Nicolai Kolstad er leder for Salemedia for tiden. Det passer han utmerket til. Som en vanlig filmmann liker han seg best bak kameraet, men tar seg veldig bra ut foran også! Nicco er rolig og stresser sjeldent. Han later til at ting er under kontrol og er alltid i møtekommende og hjelpende! Takk Nicco!! Jeg tror Nicco passer på at alle i rommet blir sett og har høy sosial iq. Det ligger mye kreativt i Nicco som kommer frem i mange av de filmene han lager og det setter jeg veldig pris på! Nicco er en veldig god mann og et bra forbilde!! Det skal du ha!

Så dette var de som jeg fikk ha en helg sammen med!! Kan en helg bli bedre?? Det har vært mye latter og jeg har brukt de små magemusklene mine mye!! Smilet har sittet løst og fast tilenhver tid. og jeg beklager at jeg var streng den siste natten, men vandrehjemmet var fornøyd med oss, men beklager til dere som var med på turen hvis jeg var altfor streng den siste natten...

Det kan anbefales på det varmeste å dra på tur en med slik gjeng. De gir og har gitt mye inspirasjon og glede til meg og jeg setter enorm pris på det!! Jeg vet, klisjer igjen, men jeg kom ikke på noen ann måte å si det på!!

mett er en god følelse

Etter noen timer med dataen og bok skriving så begynte magen å romle. (For de som undret seg over innholdet her, se lengre nede i dette innlegget) Joda. jeg finner frem restene fra middagen Merete og jeg hadde. Det var nan-brød, kylling risotto og salat. veldig mektig og veldig godt spør du meg!! Jeg varmer restene i god tro på at jeg kan klare resten. Det er da egenlig ikke mer enn en liten tuppervare boks. og et halvt nan-brød.

Kunne ønske jeg kunne trykke på no og begynne på nytt med den maten ja..det ble altfor mye for den lille magen min ja!! Men godt var det, det skal sies. Det er godt å være mett. Jeg er glad jeg er stappet skikkelig mett nå, og jeg nyter den følelsen av å være fornøyd. enige??

*Om innholdet i setningen lengre oppe ja...
Jeg har faktisk begynt å prøve å skrive en bok..det er et av mine spennende prosjekter denne siste tiden. og den fremtidige tiden vil vise hvor langt jeg kommer. følg med.. :)

for en dag...

Jeg tror jeg kan skrive under på alle tre. Jeg tok fri skole enda en dag, jeg orket ikke å stå opp for å lage mat og deretter dra på skolen. Det var bare så utrolig uinspirerende. Jeg slo av vekkeklokken og bestemte meg for å sove til jeg våknet. Siden jeg har en barneskole rett utenfor skulle man tro at jeg skulle bli våknet av den, men nei. De skriker og herjer utenfor og skole klokken ringer hver time, men de får ikke jeg med meg...

Jeg lurer på hva som skjer. hvorfor kan jeg ikke våkne og stå opp?? Jeg sover jo mer en 10 timer om natten og halv sover gjennom resten av dagen. Det er jo nesten på grensen til å være skummelt. Hvor gikk all energien min.Jeg vil dit den er!!

Jeg skulle ønske jeg kunne skryte på meg at jeg så så søt ut når jeg sov, men det gjør jeg nok ikke..

Noen forslag til hvordan hente engeri og mot til å stå opp??
(og noen gode tannleger, jeg må vist dit også..se innlegg lengre nede)
eller forslag til hvordan jeg kan se søtere ut når jeg sover...tipper jeg ser ut som en dass...

å være adoptert

jaja...jeg kom i tenke boksen jeg også... dette fant jeg på adopsjonsforumet sine hjemmesider. det er verd å lese, så her kommer det..
(dårlig logo)
Det har vært endel debatt rundt NRKs lørdagsprogram der Tore Strømøy hjelper utenlandsadopterte å finne tilbake til sitt biologiske opphav. Adopsjonsforums daglige leder Øystein Gudim, mener at selv om intensjonen sikkert er god, er det flere grunner til å stille spørsmål ved det ensidige fokuset Strømøy har.

Bak Strømøys programmer ligger det en ide om at lykken ligger i å finne sitt biologiske opphav. Erfaringer Adopsjonsforum har gjort gjennom over 30 års adopsjonsarbeid, er at dette ikke nødvendigvis er en sannhet som alle deler. Noen adopterte har ingen interesse av å oppsøke sitt opphav. I tillegg bør det også pekes på at et eventuelt møte med biologisk slekt ikke alltid blir like vellykket. En vet ikke hva en vil finne når en søker sitt opphav, og det er slett ikke alltid at forventningene blir møtt. Bak enhver adopsjon kan det ligge en tragisk historie, som ikke alle vil takle like godt.

patrick snakker igjen...
bare for å sette noen tanker i sving.. jeg fikk ofte spørsmålet om jeg ikke hadde lyst å finne tilbake til mine røtter. å kjenne sine biologiske foreldre, men som de sier her, det er ikke alltid der er slikt møte med sitt opphav. jeg sier ikke dette for at noen skal føle seg skyldig, men jeg håper på en dypere forståelse av svaret dere måtte få av en adoptert.
skal man møte sine biologiske foreldre trengs det en gjennomgang av følelser og forbredelse av hva en måtte forvente av et eventuelt møte. jeg tipper de aller fleste adoptiv barn har tenkt på hvordan det ville være å møte sitt opphav, men ofte blir det bare med tanken. Noen prøver, men finner ut at de ikke kan finne dem, et nederlag. andre orker ikke å jobbe noe særlig med det. og noen ser vi på tore på sporet. de rosen røde seansene hvor det er en lykkelig gjenforening. virkelig sånn man drømmer om...

jeg har begynt å tenke litt på hva en eventuelt biologisk foreldre måtte tenke. hva har skjedd med de alle disse årene. hva har de tenkt på? har de tenkt på meg? hvordan har det vært for de å vite at et barn de har skapt og født inn i verden er borte fra dem, for alltid. Jeg tenker at de må være skikkelig ille. hva tenker du??