Da kan det sies at 2006 er over med alle sine hendelser. Det har vært et innholdsrikt år, og jeg kan allerede si at jeg gleder meg til det neste året. Noen spesielle nyttårsforsett kan jeg ikke skryte på meg, men jeg det er noen ting jeg vil gjøre allikevel. JEg vil reise, reise masse!! Oppleve nye kulturer, treffe nye mennesker, få flere venner, gjøre noe av betydning, bli ferdig med bokprosjektet mitt, holder hodet over vann, møte motganger med en positiv holdning og .....
Når jeg ser tilbake på dette året har det vært en vendepunkt på mange måter. Har for eksempel funnet ut av at jeg passer bedre i markedsføring enn å grave meg dypt inn i teologiske spørsmål. enig??
Joda, 2007 kan bli et bra år, jeg føler litt på det ja...
Takk for dette året og jeg gleder meg til å bli enda bedre kjent med deg jeg allerede kjenner!! OG godt nyttår, håper det blir et rikt og velsignet år for deg!
Denne byen har utrolig mye å by på, det vet dere som allerede har vært der. Etter Wendys ønske og mål skulle og måtte vi planlegge et besøk innom Heineken bryggeriet. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det kom til å bli drit kjedelig, men vi koste oss virkelig!!
Men det er jo derfor jeg skriver dette, for å forhåpentligvis skape en forståelse om hva det å være adoptert er. Jeg VET at dette er ikke en mal om hvordan alle har det, det er mulig og bare meg som har hatt det slik, men noe indikerer at min historie er forhåpentligvis intersant nok og spennende for folk å lese. Det det bunner ned i er om noen tanker tilbake til mine biologiske røtter. Hvordan skal man forholde seg til det?! Noen vil ikke i respekt for sine egne foreldre og sine biologiske foreldre. Noen er veldig nyskjerrige og trenger en slikt møte for å føle seg hel, noen får det slengt i fanget og plutselig har man kontakt(som er bare et fåtall som opplever det), noen finner aldri ut av det. Det er like mange forskjellige historier som det er adopterte.
